Vaskeekspert avlyser den store julerengjøringen.
– Jeg vil heller ønske at folk bruker tiden på å skape god julestemning. Du bør ikke bruke den travleste tiden i året til å skrubbe vegger og tak, sier Stig Ronander, fagsjef for renhold i ISS.
En vanlig helgevask av gulv og synlige overflater holder lenge, mener han. Har du ekstra god tid, kan skuffer og skap også tas.
Men innsatsen bør vurderes opp mot nytteverdien.
– Du får aldri så lite igjen for vindusvasken som på denne tiden av året, i lite dagslys ser ingen hvor flink du har vært. Har du gjester i jula, ser det fort ti ganger verre ut når de drar enn da de kom, sier Ronander.
Mindre å vaske
Det er gode grunner til at du kan ta lettere på julerengjøringen nå enn da den ble etablert som en tradisjon.
– I gamle dager ble det koksfyrt i sotete ovner, man brant lys fra parafinlamper og dro med seg mye mer rusk og rask inn. I dag holder vi det renere inne, vi fyrer stort sett elektrisk og har mye bedre ventilasjon, sier Ronander.
Bondesamfunnet delte året inn i hvilket arbeid som måtte gjøres.
– Arbeidet var organisert i onner, avhengig av syklusene i naturalhusholdet. Det var slaktetid, innhøsting og så videre. Storvask av hus ble plassert til en tid på året da man hadde tid, det vil si når alt var kommet i hus, sier etnolog og forsker Ingun Grimstad Klepp ved Statens institutt for forbruksforskning.
Skuring av gulv og benker var også en markering av overgangen til ny årstid og nytt år.
– Onnearbeidet i huset ble etter hvert avløst av 1900-tallets husmorbøker som var opptatt av ukentlig og daglig renhold, sier Grimstad Klepp.
At stadig færre røyker, har også reduserer vaskebehovet mye de senere årene. ISS ser utviklingen særlig godt i arbeidslivet.
– For 30 år siden var det behov for renhold hver dag. Særlig møterom var helt innsauset i nikotinrøyk. Når vi vasket, rant det brunt nedover veggene, sier rengjøringssjef Ronander i ISS.
Grønnsåpe?
Det aller meste av smuss i et hjem er tørt. Mikrofiberkluter, tørrmopping og støvsuging har tatt over for mye av våtvasken.
– Grønnsåpe var helt strålede å benytte tidligere. Den tilførte fett til overflater av tre. I dag er overflatene stort sett harde og syntetiske. Såpen vil ikke trenge ned i materialet, men legger seg heller igjen som en seig hinne på toppen, sier Stig Ronander.
Der mikrofiber er statisk og blir en støvmagnet, fungerer grønnsåpehinnen i praksis som lim på smuss. Den vil også kunne skade enkelte overflater, ifølge Ronander.
– Men fortsatt er grønnsåpe helt supert til ubehandlede treoverflater og gulv av for eksempel skifer. Og hvis det ikke blir jul uten lukten, går det alltids an å sette ut en skål eller to med grønnsåpe i.