AV: BRIT MYHRVOLD
Mona Grimstad førte selv sak for Husleietvistutvalget (HTU), etter å ha fått hjelp av Leieboerforeningen med utregningen av riktig leie. Hun krevde 41 000 kroner, mens kommuneadvokaten kom til at riktig beløp var 29 883, før forsinkelsesrenter. Det endte med forlik på drøye 37 600 kroner. Dessuten har kommunen innrømmet at hun har krav på tidsubestemt leiekontrakt, i stedet for tidsbestemte treårs-kontrakter. Kommuneadvokaten kalte feilfaktureringen for en regnefeil i kommunens systemer med følgeregnefeil.
Etter å ha ført sin egen sak, tok Mona også affære for en nabo. Her var beløpet hun regnet seg fram til hele 94 610 kroner, inkludert renter, mens kommunen først mente at riktig beløp var 44 000 for mye i husleie. Feilfaktureringen gjaldt i perioden 2010 til 2018. Også denne saken fremmet hun for HTU, men trakk den da kommunen innfridde hele kravet. Også naboen hadde krav på tidsubestemt leiekontrakt.
| Mona Grimstad tok opp kampen med bydelen og fikk tilbake for mye innbetalt husleie. (Foto: Brit Myhrvold |
Mona Grimstad bor i kommunal omsorgsbolig i Kirkeveien. Det er 14 leiligheter fordelt på tre bygninger i dette komplekset. Leilighetene eies av Omsorgsbygg, men leies ut via St. Hanshaugen bydel. Begge beboere har fått redusert husleien sin betydelig.
Bydelen beklager
Nå beklager bydelen at den har gjort feil. Kommunikasjonsrådgiver Christine Thune skriver i en epost at det ikke er oppdaget flere tilfeller. Bydelen gjennomgår øvrige leieforhold. Feilen skjedde tilbake i 2010. Det ble lagt til grunn feil periode for prisreguleringen.
- Det har vært en påkjenning å oppleve dette, sier Mona Grimstad, som frykter at dette kan gjelde flere der hun bor og andre i bydelen.
- Jeg har jobbet i næringslivet, hvor det kan gå en kule varmt. Da er man forberedt, men at forvaltningen driver slik med fattige mennesker, var et sjokk.
Mona frykter at flere kan være i samme situasjon.
- Du bør kunne forvente at kommunen møter deg med dine interesser for øyet, sier hun.
Mona Grimstad mistenkte allerede i januar 2013 at hun hadde fått for høy husleieøkning. Da sendte en helsearbeider i bydelen en mail om dette til bydelens boligkontor, uten at noen reagerte.
De økonomiske konsekvensene er blitt svært store for de to beboerne, fordi den opprinnelige feilen har fått prosentvis økning i en årrekke. At beløpene som er tilbakebetalt er så ulike, skyldes trolig at Grimstad i en periode betalte halv husleie på grunn av problemer knyttet til leiligheten.
Svært uheldig
Leieboerforeningens daglige leder Lars Aasen sier at han synes det er svært uheldig at en stor profesjonell aktør ikke klarer å fastsette riktig husleie.
- Deres kunder har ofte ikke den kompetansen som skal til og man kan ikke forvente at de vet hvordan leien fastsettes, sier han.
- Bolig er noe av det viktigste i folks liv. Derfor er det viktig at alt det formelle er slik det skal være, sier Aasen.
Bydelens svar på epost lyder slik: Bydelen beklager at det er gjort feil i forbindelse med prisregulering av leie i Kirkeveien 165 ved to tilfeller tilbake i 2010. Feilene er rettet opp og bydelen har kommet til enighet med de aktuelle beboerne. Feilen var knyttet til at det ved første gangs regulering etter kontraktsinngåelse ble lagt til grunn feil periode for prisreguleringen. Rutinene for prisregulering er klargjort for å sikre at tilvarende ikke skal skje igjen. Bydelen gjennomgår nå øvrige leieforhold, og har ikke avdekket ytterligere tilfeller.
Dette sier loven
Ifølge Husleieloven kan husleien ikke økes før 12 måneder etter at leiekontrakten ble inngått. Økningen kan ikke være større enn konsumprisindeksen, som man finner på nettsiden til Statistisk Sentralbyrå. Husleieøkning skal varsles skriftlig en måned i forveien.
Det finnes også en annen måte å regulere husleie på, tilpasning til «gjengs leie». Det er et uttrykk for hva boliger av samme type og lignende avtalevilkår leies ut for i det samme området. Overgang til gjengs leie kan varsles etter to år og seks måneder, seks måneder før den trer i kraft.