Modellen innebærer at leieboerne leier av seg selv gjennom en boligforening/samvirkeforetak. Utredningen skal vurdere mulige organisasjons- og finansieringsmodeller, som skal fungere som et utgangspunkt for videre arbeid med en samvirkemodell for utleieboliger. Vi skal skissere en pilot tilpasset urbane strøk, og rapporten skal også vurdere hvorvidt modellen kan nedskaleres for tilpasning til mindre sentrale kommuner, med en liten sentrumskjerne. Et viktig aspekt ved utredningen vil være å sikre juridisk at boligene i Leieboersamvirket ikke kan gjøres om til selveierboliger. Både for å forhindre spekulasjon, og for å garantere at eventuelle subsidier blir låst til bygningsmassen og ikke kan tas ut ved flytting. Vi ønsker med andre ord å ta lærdom av dereguleringen av borettslagene slik at den tabben ikke gjøres på nytt.
Bakgrunn for modellen
I Norge har vi lang tradisjon med å organisere oss i samvirker for å gi innbyggerne større selvråderett over eierskap, og utforming av tilbud og tjenester tilpasset lokale behov. Samvirke er en form for delingsøkonomi der medlemmene deler virksomheten og de økonomiske resultatene. Det er dermed ingen fremmed modell vi ønsker å se nærmere på, men en der selve ideen er godt tilpasset norske forhold og tradisjoner. Det som er nytt, og ikke minst nødvendig, er å vurdere en modell som er mer tilpasset dagens boligmarked med en økende andel leieboere og relativt store geografiske forskjeller mellom lokale boligmarkeder. I de større byene skaper knapphet på boliger og høye boligpriser, koblet med geografisk konsentrert fattigdom og en underdimensjonert kommunal boligsektor ift. behovet for kommunale boliger, problemer for flere ulike inntektsgrupper i prosessen med å skape trygge hjem for sine husholdninger. I tillegg gir en økende grad av finansialisering av leiesektoren insentiv til å teste ut modeller hvor eierskapet er kontrollert av beboerne selv i fellesskap. I mindre sentrale distrikter er utfordringsbildet et annet, der mangel på utleieboliger og lave priser på selveierboliger blant annet skaper problemer for innbyggernes mobilitet hhv. til og fra området.
Leie skal være et trygt alternativ
Utredningen skal bidra til økt kunnskap om en samvirkemodell for utleieboliger tilpasset norske forhold av i dag, og med det forberede grunnen for videre arbeid og mulig pilotering av modellen. Med rapporten vil vi vurdere muligheten for at en slik modell kan være en av flere innfallsvinkler for å tilby gode og trygge utleieboliger som et ledd i å oppfylle regjeringens andre målsetning i den nasjonale strategien for en sosial boligpolitikk, om at leie skal være et trygt alternativ. Leieboerforeningen anser ikke samvirkemodellen alene for å være tilstrekkelig til å tilby utleieboliger for alle leieboere i Norge, men at det kan være et godt supplement i et presset leiemarked med mulighet for oppskalering av modellen på sikt.
Bærekraftige byer og lokalsamfunn
Ett av punktene i Norges bærekraftsmål nummer 11, om bærekraftige byer og lokalsamfunn, presiserer behovet for å forhindre sosiale forskjeller mellom bydeler og opphopning av utfordringer i visse områder. Vi vet at boligmarkedet, slik det fungerer i dag, er en driver for sosiale ulikheter. En samvirkemodell for utleieboliger vil kunne senke den økonomiske terskelen for å oppnå en trygg bolig med stor grad av medbestemmelse, og på den måten bidra til å redusere sosiale ulikheter som per i dag reproduseres gjennom boligmarkedet.