Ifølge Leiemarkedsundersøkelsen (LMU) fra Statistisk sentralbyrå varierer den gjennomsnittlige leieprisene i dag fra 9.200 til 15.800 kroner per måned. Gjennomsnittlige leiepris for en toroms for hele landet er nå 11.060 kroner pr måned. Økningen i leieprisene fra 2023 til 2024 er på om lag 7-10 prosent i de større byene.
Stor forskjell innad i byer
Zoomer vi litt lenger ned i tallene, er det et tydelig mønster med stor forskjell mellom populære og mindre populære bydeler. I Bergenhus er den gjennomsnittlig månedsleie på 12.600 kroner pr måned, som er 1.400 kroner høyere enn de øvrige bydelene i Bergen. I Trondheim ses et tilsvarende mønster. Leieprisene på Lerkendal og Heimdal er 1.100 kroner lavere enn i Midtbyen, Østbyen og Nedre Elvehavn. I Oslo er prisforskjellene mellom bydelene enda mer markante. Leieprisene i bydelene Søndre Nordstrand, Grorud, Stovner og Alna er betydelig lavere enn i bydelene Sentrum, Frogner, Ullern og St. Hanshaugen, der leieprisene er helt opp mot 15.800 kroner per måned i snitt.
Leieprisene i nye utleieforhold er mye høyere enn for leiekontrakter som ble inngått for noen år siden. Leiekontrakter inngått i 2023 eller 2024 er i snitt 1.600 kroner dyrere enn de som ble inngått i perioden 2018 til 2022, noe som tilsvarer en økning på omtrent 13 prosent. For kontrakter som ble inngått før 2018, er forskjellene enda større, og de nye kontrakter har en leie som er opp mot 30 prosent dyrere enn de eldre.
Økning i utkastelser og oppsigelser
Prisen på nylig inngåtte leiekontrakter er høyere enn for eldre fordi husleiene her ligger tettere opp mot dagens leiepriser. Utleiere står fritt til å fastsette ny markedsleie ved bytte av leieboer eller ved inngåelse av ny leiekontrakt. Denne muligheten til å justere til markedsleie er det mange utleiere som gjerne vil ha med seg, og Leieboerforeningen har sett en dramatisk vekst i oppsigelser og utkastelser det siste året. Mange utleiere er ikke fornøyd med lovens adgang til å bare justere opp leia etter konsumprisindeksen eller gjengs leie, og går ikke av veien for å benytte ulovlige metoder for å forsøke å kvitte seg med eksisterende leieboere som har bodd lenge.
Har du vært leieboer noen år og kanskje bare fått indeksregulert husleia, kan du stå foran en svært krevende situasjon om du plutselig skal forholde deg til en markedsleie som er mye høyere enn det du har vært vant til. Dagens husleielov gir ikke leieboere noen gode kort på hånda i møte med et leiemarked ute av balanse. Vår erfaring er at mange leieboere er nødt til å gå betydelig ned i bostandard og flytte til en rimeligere bydel, kanskje også ut av kommunen, om de ikke skal havne på gata. Snart kommer en ny telling av bostedsløse, og det vil forundre oss om ikke antallet bostedsløse er sterkt økende.
Noe må gjøres
Leiemarkedsundersøkelsen gir en god indikasjon på de rådende forholdene i leiemarkedet, og for Leieboerforeningen er det åpenbart at tida er inne for å handle. Det skal ikke være mulig for myndighetene og politikere å sitte musestille å se på en situasjon hvor leiemarkedet og leieboere utarmes år etter år, og hvor stadig flere er må finne veien til gratis matutdeling hos Frelsesarmeen og andre veldedige organisasjon. De som spinker og sparer for en gang å kunne kjøpe egen bolig må bare se at drømmen blir fjernere og fjernere. Sånn sett er elendigheten på leiemarkedet også med på å undergrave eierlinja i norsk boligpolitikk.
Leieboerforeningen krav til myndigheter og politikere for et bedre leiemarked er i korthet som følger:
- Vedta forslag til ny husleielov
- Endre prisvernbestemmelsene i husleieloven slik at det ikke er adgang til å øke husleiene mer enn økningen i konsumprisindeksen
- Utform nye og bedre rammebetingelser og støtteordninger for å øke tilbudet av private, profesjonelle og kommunale utleieboliger
- Test ut modeller for ikke-kommersiell utleie
- Forbedre den statlige bostøtten så den omfatter flere og dekker en større del av bokostnadene
Les mer: