Rapport fra den internasjonale Social Housing-festivalen i Helsinki
Denne store konferansen arrangeres av en rekke sosiale boligorganisasjoner fra hele Europa, og i år var det Helsinki by som var vertskap for konferansen. Helsinki har en sosial boligpolitikk som byen er stolt av å vise fram – med god grunn. Den fire dager lange konferansen var spekkfull av foredrag, panelsamtaler og verksteder om ulike tema innenfor sosial boligpolitikk. Deltakerne kunne høre om ulike byer og lands sosiale boligpolitikk, blant annet Wien, Slovenia, Italia og Danmark, og vi fikk selvsagt også en grundig innføring i Helsinkis sosiale boligpolitikk.
Helsinki – mye likt og mye forskjellig fra Oslo
Havnebyen Helsinki er ikke så forskjellig fra Oslo, med sine nærmere 700.000 innbyggere. Store havner har blitt transformert til boligområder, og for Helsinki var det selvsagt at disse områdene skulle inneholde et stort antall rimelige leieboliger side om side med eieboliger – til stor kontrast fra hvordan Oslos havneområder har blitt utviklet det siste tiåret. Det er både inspirerende og fortvilende å se en storby med så mange fellestrekk som Oslo – men med en bevisst eiendoms- og boligpolitikk som legger grunnlag for trygge og rimelige boliger og gode bomiljø der mennesker med ulik størrelse på lommeboka kan bo vegg i vegg. Faktisk hørte vi også at de kommunale boligene ofte var bedre vedlikeholdt og finere enn andre boliger. Det høres utenkelig ut sett fra Oslo-perspektiv, der de kommunale boligene er organiserte gjennom en forretningsmodell, og der hovedstadens folkevalgte årlig vedtar å strupe det kommunale boligforetaket for nærmere en halv milliard kroner i året, til tross for et enormt vedlikeholdsetterslep.
Nye perspektiver på sosial boligpolitikk
For Leieboerforeningen er det viktig å delta på denne konferansen for å få nye perspektiver på sosial boligpolitikk. Ut ifra vårt ståsted er det utenkelig at denne konferansen noen gang skal holdes i Norge, hvis ikke statlige og lokale myndigheter gjør en helomvending og begynner å prioritere sosial boligpolitikk igjen. Den sosiale boligpolitikken i Norge ble strupa i løpet av 1980-tallet, og de få boligsosiale virkemidlene vi har igjen holder ikke mål. Sosialboliger til markedspris og med korte leiekontrakter, minimalt med rettigheter og en bostøtteordning som kun treffer et fåtall av de vanskeligstilte er ingenting å være stolt av. I motsetning til mange europeiske land, har Norge heller ingen skjermet sektor med ikke-kommersielle boliger. På konferansens siste dag ble det delt ut priser for boligprosjekter som tilbyr rimelige og trygge boliger til ulike målgrupper, og prisutdelingen viste at det er et stort mangfold av ulike initiativ i Europa. Til vår store glede var det utypisk norske boligområdet Svartlamon nominert til en av disse prisene, og de kom helt til finalen. Det kan du lese mer om her.
Beboerdeltakelse
Beboerne som deltok på konferansen var medlemmer av lokallaget, og ble invitert med fordi de har et spesielt engasjement for sosial boligpolitikk. En av deltakerne, Solfrid Dimmen Hansen, har bodd i kommunal bolig i førti år, og er engasjert som boligaktivist gjennom Boligopprøret. Hun har allerede brukt kunnskapen hun tilegna seg i Helsinki på et seminar på Tøyen uka etter turen, og hun forteller at hun er spesielt begeistra for Wien-modellen, og ønsker seg en lignende modell i Oslo. Helle Bakke, som også deltok som beboer og aktivist, sammenligner Norge med landene som var representerte på konferansen, og som alle har en eller annen form for skjermet sektor med rimelige husleier og langsiktige boforhold.
«Jeg syns personlig at Norge er som et u-land i sosial boligpolitikk», sier hun. «Norge er veldig lite ambisiøse når det kommer til sosial boligpolitikk. Man tror kanskje at det norske samfunnet ikke trenger det fordi de fleste eier sin bolig, men flere og flere faller utenfor». Med det nylige rentehoppet vil også flere boligeiere få problemer, tror Helle.
Økte levekostnader
Vi kunne ikke vært mer enige. Den store økningen i levekostnader vil få konsekvenser også her i Norge, og vi tror vi vil se et større antall vanskeligstilte på boligmarkedet i årene som kommer. Å gjenreise en sosial boligpolitikk vil være en nøkkel for å møte de utfordringene vi står i, både i dag og i framtida.
