I Europa fører kortidsutleie til ekstra utfordringer i et utfordrende og stadig dyrere boligmarkedet. Dette har ført til demonstrasjoner og konfrontasjoner, og mange byer har innført ordninger for å forsøke å begrense korttidsutleie.
Kunnskapsmangel
Et tilbakevendende problem er myndigheten har svært begrenset kunnskap om omfanget av korttidsutleie og hvem aktørene er. Dette er data som de som driver med korttidsutleie ikke uten videre deler med andre. Dermed mangler myndighetene et helt nødvendig grunnlag for å om nødvendig sette inn tiltak som kan begrense denne virksomheten.
EU nå vedtatt en ny felles forordning som gir de nasjonale myndighetene i EU mulighet til å kreve innsikt i korttidsutleie. Både de som leier ut (vertene) og de store plattformene som organiserer kortidsutleie må gi fra seg data hvis myndighetene krever det.
EU-forordningen kan også få betydning for Norge gjennom vår EØS-avtale – men det fordrer selvfølgelig at regjeringen går aktivt inn for å ta den i bruk og ikke bare lar den ligge til «modning» i mange år.
Short-Term Accommodation Rental Services Regulation, vedtatt av EU i april 2024, innfører felles regler for registrering og datadeling knyttet til korttidsutleie av overnattingstjenester i EU. Forordningen skal kunne anvendes fullt ut fra mai 2026.
Forordningen skal gi myndighetene nødvendig kunnskap slik at man på nasjonalt og lokalt nivå skal kunne utforme hensiktsmessige og effektive tiltak.
Hva betyr dette for Norge?
Selv om forordningen er en EU-lov, har den såkalt EEA-relevans og vil derfor kunne bli innlemmet i norsk rett. Om dette skjer må norske myndigheter legge til rette for:
- Standardisert registrering av korttidsutleie.
- Automatisert datadeling fra plattformer til myndigheter.
Leieboerforeningen liker ikke korttidsutleie
Leieboerforeningen så tidlig hvilke utfordringer korttidsutleie ville medføre. Derfor jobbet vi aktivt for å få å få dette på dagsorden i 20216 og et par år ble det vedtatt endringer i lovverket for å hindre såkalt profesjonell korttidsutleie. Endringene innebar at det ikke skulle være mulig å kjøpe opp boliger for å drive korttidsutleie hele året. § 24, 7. ledd i eierseksjonsloven begrenser korttidsleie til 90 dager pr år, men at sameiemed 2/3 flertall kan vedtektsfeste grensen for korttidsutleie til mellom 60 - 120 dager pr år. I borettslagslagsloven § 5-4 ble korttidsutleie regulert til maks 60 dager pr år.
Det er lite som tyder omgåelse av disse reglene følges opp og det mange boliger er ikke omfattet av de to lovene. Derfor har Leieboerforeningen igjen gått til kamp mot korttidsutleie og krever at kommunen må få verktøy som gjør at de kan sette en stopper for kortidsutleie.