Ny lovendring kan åpne for flere utleieboliger
Leieboerforeningen ønsker velkommen en endring i plan- og bygningsloven som gir kommunene mulighet til å regulere til utleieboliger i områder der det er behov for flere dette. I vår høringsuttalelse ber vi også om at det åpnes for å regulere til bygging av ikke-kommersielle utleieboliger.

Ny lovendring kan åpne for flere utleieboliger

Et forslag til endring av plan- og bygningsloven er ute på høring. Forslaget åpner for at kommunene får mulighet til å bestemme at en viss andel av nye boliger skal være til leie. Men vi trenger ikke bare flere utleieboliger - vi trenger en ideell leiesektor.
Publisert:

Endelig er et forslag til endring av plan- og bygningsloven ute på høring, som åpner for at kommunene får mulighet til å regulere til disposisjonsform. Altså at kommunene med bindende effekt kan regulere til en andel leieboliger eller andre modeller i et utbyggingsområde. Dette har vi ventet på siden NIBRs gjennomgang av plan og bygningsloven av 2008 (EVAPLAN 2008), som var ferdig i 2019.

Positivt, men noe viktig mangler!

Leieboerforeningen ønsker dermed velkommen en endring i plan- og bygningsloven som gir kommunene mulighet til å regulere til utleieboliger i områder der det er behov for flere utleieboliger, både kommunale og private.

Leieboerforeningen stiller seg imidlertid kritisk til at lovforslaget ikke inkluderer spesifikt muligheten til å regulere til ideelle eller ikke-kommersielle utleieboliger. Når formålet med lovendringen er å kunne ta sosiale hensyn i byplanleggingen, fremstår det som at departementet hopper bukk over et viktig virkemiddel ved å ikke tilpasse lovendringen til ideelle boligutviklere. Leieboerforeningen mener at en endring i plan- og bygningsloven eksplisitt bør inneholde en mulighet til å regulere til ikke-kommersielle boliger, etter mal fra Danmark, hvor danske kommuner har muligheten til å bestemme at opptil 25 prosent av nye boliger i et utbyggingsprosjekt skal være allmennboliger.

Avkommersialiseringsutvalget som leverte sin delrapport om ideelle velferdsaktører i februar 2024, inkluderte i sin delutredning blant annet et forslag til juridisk definisjon på ideelle velferdsaktører. Det er med andre ord allerede gjort et utredningsarbeid, som et lovforslag om regulering til ikke-kommersielle boliger kan ta utgangspunkt i. Blant annet ved å benytte utvalgets definisjon for å avgrense hvilke aktører som kan utvikle og forvalte de ikke-kommersielle boligene.

Nødvendig å ta grep

Når det nå til stadighet ropes om krise i boligmarkedet, og det i de større byene nærmest ikke lengre er mulig å kjøpe seg en egnet bolig med over gjennomsnittet lønnsinntekter, er det nødvendig å ta grep. For er det ikke det vi har politikere til?  Å gjøre samfunnet bedre for felleskapet. Vi i Leieboerforeningen mener at en ideell leiesektor, hvor profitten er fjernet fra i alle fall siste leddet, og med langsiktige leieavtaler, styrket beboerdemokrati og medvirkning i eget boforhold, er veien å gå.

Det vil vanskelig la seg gjøre å endre på hvordan kommersielle eierboliger omsettes i markedet, da mange husholdninger har lån til langt over pipa, og det siste vi vil er å sende en stor andel av Norges befolkning ut i en enda dypere gjeldskrise og reell fattigdom. Men det må være mulig å skape seg et trygt og godt hjem i en leiebolig, hvor man kan bo livet ut, til en overkommelig pris, og hvor man kan tilpasse boligen til egne behov. Det kan ikke være sånn at det kun er dem med velstående foreldre som får seg et godt hjem. Det kan vi rett og slett ikke være oss bekjent.

Ideel leiesektor

Derfor trenger vi alternativer. Og ett alternativ er å bygge opp en ideell leiesektor, som i motsetning til slik den private leiesektoren fungerer per i dag, er preget av langsiktige og trygge boforhold til en overkommelig pris. Men da må også rammeverket tilrettelegges for det. Plan- og bygningsloven må derfor inkludere ideelle leieboliger spesifikt som et alternativ, og så må Husbanken få følge opp med lånerammer tilpasset den nye loven.

Vi tror nemlig at ikke alle aktører og mennesker drives utelukkende av mål om profitt, men at livet også handler om samhold, solidaritet, nære relasjoner, og et ønske om å leve gode liv i trygge hjem.