 |  |  |
| Anders Leisner (Huseierne) | Kristin Nguyen (JussBuss) | Lars Aasen (Leieboerforeningen) |
Debattinnlegget ble publisert på Rett24 den 1.11.23
I sommer sendte Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) på høring forslag til endringer i forskrift om Husleietvistutvalget (HTU). De foreslåtte endringene er ment å skulle legge til rette for en enklere og mer effektiv saksbehandling. Forslagene medfører også innsparinger for HTU.
Undertegnede aktører ser imidlertid kritisk på enkelte forslag, og mener de vil svekke partenes rettssikkerhet om de blir vedtatt. Videre mener vi at dette ikke er tiden for å bygge ned HTU, men at HTU heller burde styrkes økonomisk.
Et viktig tvisteløsningsorgan
HTU har en todelt funksjon. For det første kan både leietaker og utleier ta kontakt for å få veiledning om sine rettigheter og plikter etter husleieloven. For det andre kan det i HTU inngås bindende forlik eller avsies bindende avgjørelser i saker med uenighet mellom leietaker og utleier. I HTU kan leietakere og utleiere få saken sin behandlet på en raskere og mer kostnadseffektiv måte enn det de ville fått i de ordinære domstolene.
Etter at HTU ble landsdekkende 1. september 2021, har HTU hatt en markant økning av innkomne saker. Tall fra høringsnotatet viser at HTU fra 2020 til 2022 hadde en økning i antall saker på ca. 78 prosent. Departementet anslår at antallet innkomne saker i 2023 og 2024 vil øke. Samtidig viser tall hentet fra HTUs årsrapporter at økonomiske tildelinger ikke har holdt tritt med den økte saksmengden.
Verdigrensen er for høy
Per i dag, blir de aller fleste saker behandlet i fullt utvalg som består av en nøytral saksleder, et utvalgsmedlem fra leiersiden og et fra utleiesiden. Departementet foreslår at saksleder alene skal kunne avgjøre saker med en tvistesum opptil 150 000 kroner. Det anslås at omkring 75 prosent av sakene som i dag blir behandlet i fullt utvalg etter en endring vil kunne avgjøres av saksleder alene.
Vi mener at departementet starter i feil ende om forslagene til effektivisering går på bekostning av partenes rettssikkerhet. For mange leietakere og utleiere vil HTU være den eneste instansen de får behandlet saken ettersom å det ikke vil være aktuelt å føre saken i tingretten. Av den grunn er det avgjørende at HTU fatter avgjørelser som er riktige, og i denne prosessen utgjør utvalgsmedlemmene fra begge sider en viktig kontrollfunksjon. En sak som behandles i fullt utvalg vil i større grad sikre materielt riktige avgjørelser.
Ikke veien å gå
Etter dagens regler skal det avholdes partsmøter i oppsigelsessaker, der partene får uttale seg muntlig. Departementet foreslår at det ikke lenger skal være et krav, men opp til saksleder å vurdere om det er behov for et slikt partsmøte. Oppsigelsessaker er kompliserte, herunder vilkårene for oppsigelse og de faktiske forhold i hver sak. For både leietakere og utleiere er det viktig å kunne gi en beskrivelse av forholdene og få mulighet til å svare på spørsmål for å oppklare eventuelle usikre momenter.
Videre er oppsigelsessaker av stor velferdsmessig betydning. For leietakere dreier det seg om hjemmet deres, og fradømme dem retten til å bo i egen bolig er et alvorlig inngrep. Til nå har HTU gjennom digitalisering gjort muntlige forklaringer lettere tilgjengelig. Vi mener at det vil være et tilbakeskritt å ikke lenger ha muntlige partsmøter oppsigelsessaker.
Friske midler
Endringene vi har vist til, vil svekke rettssikkerheten til partene. HTU spiller en helt sentral rolle som et tvisteløsningsorgan partene har tillitt til. Når det er forespeilet at HTU vil ha flere innkomne saker de kommende årene, bør dette følges opp i form av friske midler.
Det gir et helt galt signal å nedbygge HTU. Vi mener at bevilgningen i statsbudsjettet i større grad må reflektere den økte saksmengden.