HTU startet opp i Oslo i 2001. Tvisteløsningsorganet ligner ganske mye på en domstol, men er samtidig mye mer. HTU informerer om rettigheter og plikter, gir veiledning, tilbyr mekling og fatter avgjørelser som har samme formelle betydning som i en domstol. Det er også raskt og billig. Leieboer betaler et gebyr på 240 kroner for å ta inn en sak – utleier må betale 1200. Siden mange leieboere har lav inntekt, så er den moderate prisen av stor betydning. Beslutningen om å utvide HTU til å gjelde hele landet medfører at leieboere får et bedre rettsvern.
HTU avgjør sakene enten gjennom mekling (forlik) eller vedtak. Som hovedregel fattes vedtak av utvalget, som består av en nøytral saksleder (jurist) ansatt i Husleietvistutvalget og to utvalgsmedlemmer, ett medlem fra leiersiden og ett fra utleiersiden. Enkelte saker kan avgjøres av saksleder alene. Mekling gjennomføres av saksleder. Vedtak kan klages inn for de ordinære domstolene, men dette skjer relativt sjeldent.
HTU ble startet opp som en forsøksordning i 2001 etter et initiativ fra Leieboerforeningen, Forbrukerrådet, Huseiernes Landsforbund og NBBL. Et flertall på Stortinget tok i 1998 den endelige beslutningen om å prøve ut en slik ordning og mot regjeringen Bondevik anbefaling. To år etter oppstart ble HTU i Oslo i 2003 utvidet til å omfatte hele det daværende Akershus fylke og deretter fulgte Bergen og Trondheim i 2010. Fra 2012 ble ordningen utvidet til Hordaland og Trøndelag fylke. Fra 1. september 2021 har regjeringen Solberg og kommunalminister Nikolai Astrup sørget for at denne Husleietvistutvalget skal gjelde for alle leieboere og utleiere i hele landet.