Der deltok vi blant annet på et arrangement som handlet om utprøving av en modell for kostnadsbasert leie i Irland. Med kostnadsbasert leie menes en modell der den månedlige leien ikke blir satt av markedsprinsipper, men etter en utregning av de faktiske kostnadene. Inkludert tomtekostnader, og oppføring, drift og vedlikehold av utleieboligene. Den irske modellen med kostnadsbasert leie er et samarbeid mellom stat og kommune, mens sosiale boliger i Irland er et statlig tilbud fortalte innlederne. Der private utbyggere mottar statlige subsidier for å tilby kostnadsbaserte leieboliger er boligtilbudet låst i 40 år før utbyggere kan ta boligene ut i det private markedet. Det kom imidlertid kritikk fra salen om at tilbudet kun var låst i 40 år og ikke lengre.
Lignende eierandel
Irland har ifølge innlederne omtrent samme fordeling av boligeiere og leieboere som i Norge, med en høy eierandel på rundt 80%. Andelen leietakere er der, som her, økende. Målgruppen som den irske modellen retter seg mot er den de kaller «the squeezed middle», de som ikke har lav nok inntekt til å kvalifisere til den sosiale boligsektoren, men heller ikke høy nok inntekt til å få et ordinært boliglån. Gruppen de har definert ligner på den gruppen byrådet i Oslo har definert som målgruppe for den tredje boligsektoren.
Husleienivå
Innlederne fortalte at på grunn av høye kostnader for eiendom og utbygging er ikke alltid de kostnadsbaserte husleiene så rimelige. Husleien på boligene som tilbys gjennom modellen må imidlertid være minimum 25% under markedsleie. Innlederne mente også at dersom de klarte å skalere opp modellen med kostnadsbasert leie så kunne det ha en kjølende effekt på leieprisene i den private leiesektoren som helhet. Leieprisene i Irland er høye og et eksempel på prisforskjellene mellom det private markedet og modellen de presenterte var henholdsvis 1800 euro kontra 1200 euro for en 3 roms leilighet.
Langsiktige leieforhold
På samme måte som i den kommunale boligsektoren i Oslo, er det inntektsgrenser både i den sosiale boligsektoren i Irland og i den nye modellen med kostnadsbasert leie. For den kostnadsbaserte modellen var inntektsgrensen godt over inntektsmedianen for befolkningen som helhet. Innlederne var opptatt av å formidle at de ønsket langsiktige leieforhold i sine boligprosjekter, og en nylig lovendring hadde gjort det mulig å tilby tidsubestemte leiekontrakter.
Stabile bomiljø
På spørsmål fra salen om hvorvidt beboere ville miste sitt botilbud dersom de økte sin inntekt over grensen for modellen var svaret at de fikk bli boende. Dette begrunnet innlederne med at de ønsket å tilby stabile bomiljøer og trygge og langsiktige hjem. De fortalte også at deres boligprosjekter er en miks av sosiale boliger og kostnadsbaserte leieboliger i samme områder. Alle de konstnadsbaserte leieprosjektene hadde langt flere søkere enn det var tilbud om boliger hvilket tydelig viste behovet for den nye modellen. Hele innlegget ble streamet og kan sees her.