I husleielovens kapittel 3 finner vi forbud mot å oppkreve andre ytelser enn husleie, elektrisitet og brensel, vann og avløp der utleier betaler etter målt forbruk, samt depositum og/eller garanti. Reglene i kapittel 3 er utformet slik at det er ulovlig å avtale at leieren skal betale andre ytelser enn dette.
I tillegg til det som følger av kapittel 3 kan utleier kreve purregebyr dersom husleien ikke betales rettidig. Dette følger av inkassoforskriften og således særskilt lovregulert. Vi ser en rekke eksempler på utleiere som i kontrakten bestemmer at det ved purring påløper gebyrer som i størrelse ligger langt over det tillatte. Purregebyret er per mars 2023 kr 35,-, som er en tjuedel av inkassosatsen. Et vilkår for å kunne kreve purregebyr, er at purringen eller inkassovarselet er sendt tidligst fjorten dager fra forfall.
Hvilke type ytelser er ikke tillatt
Det er blant annet ulovlig å avtale at leieboeren skal betale gebyr for inngåelse eller skriving av kontrakt. Dette er svært vanlig der utleier bruker meglerfirma. Ellers ser vi en rekke eksempler på at leietaker blir pålagt å betale gebyrene ved opprettelse av depositumskonto. Dette kan for eksempel være et forsøk på å presse leietakeren til å akseptere bruk av ulovlig konto. Ellers er det også forbudt å avtale at leietakeren skal betale særskilt for kabel-TV, trappevask, vaktmester, forsikringer, administrasjon, offentlige avgifter eller fellesutgifter generelt.
Eksempler på ulovlige tilleggsytelser:
- Kontraktsgebyr
- Kostnader ved bruk av utleiemeglere
- Gebyr for depositumskonto
- Kabel-TV
- Strømmetjenester
- Vaktmester
- Offentlige avgifter
- Trappevask
- Forsikring
- Fellesutgifter
Husk likevel at dersom du på et senere tidspunkt ønsker kabel-TV eller strømmetjenester fra utleier, og dere avtaler dette, så vil ikke det regnes som en ulovlig tilleggsytelse. Det er blant annet fordi ytelsen ikke kan regnes som en betingelse for leieforholdet.
Leieboerens krav om tilbakebetaling
Har du betalt beløp i strid med loven kan du alltid kreve beløpet tilbakebetalt. Det følger av husleielovens § 3-7. I stedet for å kreve tilbakebetaling kan leietakeren trekke fra det ulovlig innbetalte beløpet i kommende husleie. Leieboeren bør alltid varsle utleier at man kommer til å gjøre dette, før den faktiske tilbakeholdelsen. Du risikerer å bli sagt opp eller kastet ut dersom du ikke holder tilbake leien ved å deponere beløpet. Les mer om tilbakeholdelse og deponering her.
Renter
Har du betalt for ulovlige tilleggsytelser, kan du ha krav på forsinkelsesrenter fra du betalte disse inn helt frem til dem tilbakebetales. Forsinkelsesrenter er en pengesanksjon mot dem som sitter med pengene ulovlig i lang tid. Med mindre du i vesentlig grad må anses medansvarlig til betalingen av tilleggsytelsen, har du like mye rett til forsinkelsesrentene som hovedbeløpet. Du kan regne ut forsinkelsesrenten på forsinkelsesrentekalkulatoren på regjeringens nettsider.
Skal man signere kontrakter som omfatter ulovlige ytelser ?
Ufravikelige regler om tillegg til husleien, kombinert med regler om tilbakebetaling/motregning betyr i praksis at det er liten risiko forbundet med det å underskrive en kontrakt der ulovlige ytelser er tillagt leien. Etter at kontrakten er undertegnet er det for så vidt bare å nekte å betale disse. Skulle man ha betalt noen av disse er det bare å trekke beløpet fra i kommende leie. Dersom man sier fra på forhånd er det stor sannsynlig for at utleier enten finner en annen leietaker eller i beste fall setter opp husleien.