I lista nedenfor er begrepene listet opp alfabetisk. Har du forslag til ord og uttrykk du savner, er det bare å tipse oss.
Behovsprøvd
Offentlige ytelser som tildeles etter en inntektsmessig og formuesmessig prøving, for eksempel bostøtte. Ytelsen avkortes mot økt inntekt/formue.
Bindingstid (husleieloven)
Bindingstid er en periode i leieavtalen der avtalen ikke kan sies opp.
Boligbygg
Boligbygg Oslo KF er et kommunalt foretak som eier, forvalter og leier ut Oslos kommunale boliger. Foretaket har i overkant av 11 000 boliger hvor det bor om lag 25 000 mennesker. Boligbygg er Norges største utleier av boliger.
Boligbyggs beboerråd
Boligbygg har et eget beboerråd som består av beboere og organisasjoner som skal representere beboerne. Beboerrådet møtes 4 – 6 ganger i året, og Boligbyggs direktør deltar på alle møtene. Rådet er et viktig organ for dialog mellom Boligbygg og beboerne. Alle referatene og informasjon om rådet finnes på Boligbyggs nettsider. Du kan kontakte beboerrådet på beboerradetbby@gmail.com
Boligforetak / KF / kommunalt foretak
Et kommunalt foretak eller KF er en bedrift som er opprettet og eid av kommunen. Boligbygg er organisert som et kommunalt foretak, og drives etter forretningsprinsipper. En kommune kan velge å organisere de kommunale boligene gjennom et slikt foretak, eller gjennom en boligetat.
Boligsosial strategi / Alle trenger et trygt hjem
Regjeringen v/ Kommunal- og distriktsdepartementet har laget en nasjonal boligsosial strategi som kalles Alle trenger et trygt hjem. Strategi-perioden er for 2021 – 2024, og strategien avløser den forrige boligsosiale strategien, som het Bolig for velferd. I strategien finnes det flere målsetninger, blant annet at leie skal være et trygt alternativ, og at leieboere skal få medvirke mer.
Gjengs leie / markedsregulering / gjengs leie-økning
Gjengs leie er en fastsettelse av leiesummen basert på hva lignende leieboliger, med lignende avtalevilkår, er utleid for per i dag. Gjengs leie og markedsleie er ikke det samme, men gjengs leie følger markedsleie med en viss forsinkelse. Så lenge leieprisene i markedet fortsetter å øke, vil gjengs leie være lavere enn markedsleie for tilsvarende bolig. Når leieforholdet har vart i tre år, kan hver av partene kreve at leien endres til gjengs leie.
Gjennomstrømningsmodell
Når en kommune leier ut kommunale boliger med korte leiekontrakter på f.eks tre år, med en forventning om at beboeren skal flytte ut av kommunal bolig etter at kontraktsperioden er over. Gjennomstrømningsmodellen legger til grunn at en kommunal bolig skal være et midlertidig tilbud, og at beboeren enten skal over i eid bolig eller privat leiebolig etterpå. Det er vanlig å bruke gjennomstrømningsmodellen i kommuner som har for få kommunale boliger.
Gårdstyre / gårdskomite / beboerråd
Beboere i kommunale boliger kan organisere seg gjennom et gårdstyre eller en gårdskomite. Et gårdstyre er et demokratisk valgt styre, mens en gårdskomite har en mer åpen struktur. Gårdstyrer og gårdskomiteer har ingen formell makt, slik for eksempel styret i et borettslag har, men det er likevel et godt organ for beboere som ønsker å organisere seg. LKL samarbeider med flere gårdstyrer i Oslo, og du kan ta kontakt med oss dersom du ønsker hjelp til å opprette et slikt styre. Noen beboere kaller gårdstyrer for beboerråd.
Husbanken
Den Norske Stats Husbank er en statlig institusjon, med hovedformål å finansiere boligtiltak. Banken gir lån og formidler statlig støtte til oppføring av boliger, bygninger og anlegg som hører med i et bomiljø, aldershjem og barnehager samt utbedring og påbygging av slike bygninger. Husbanken yter rentebærende pantelån. Rente- og avdragsvilkårene fastsettes av Kommunal- og regionaldepartementet og Husbanken etter retningslinjer gitt av Stortinget og kan endres med hjemmel i stortingsvedtak.
Husleieloven
Husleieloven regulerer rettsforholdet mellom den som stiller et husrom til disposisjon for en annen mot et vederlag (utleieren), og den som får husrommet stilt til sin disposisjon (leieboeren).
Husleietvistutvalget / HTU
Husleietvistutvalget er en nemnd eller lavere rettsinstans der leieboer og utleier kan møtes for å få en objektiv vurdering av en konflikt. Det kan for eksempel være en konflikt om vedlikehold, om gjengs leie, om oppsigelse eller om skader som har oppstått i boligen. Husleietvistutvalget er et lavterskel-tilbud. For leieboere koster det 244 kroner å få saken sin behandla i Husleietvistutvalget. HTU kan invitere partene til mekling, for å få til et forlik, eller de kan ta en avgjørelse med virkning som dom hvis partene ikke vil mekle, eller ikke lykkes med mekling. Ved utkastelser er det namsmyndighetene, som er en del av politiet, som er riktig instans.
Kommunal boligstiftelse
Noen kommuner har opprettet egne kommunale boligstiftelser. Disse kjennetegnes ved at stiftelsene er opprettet av kommuner. Kommunen utpeker som regel et flertall av styremedlemmene og den typiske kommunale boligstiftelsen har som formål å skaffe boliger for utleie til grupper som kan ha særlig behov for dette. De kommunale boligstiftelsene er som andre stiftelser selvstendige og selveiende. En boligstiftelse eies av det vedtektsbestemte formålet
Kommunal bostøtte
Kommunal bostøtte er en bostøtte som forvaltes av lokalt av de kommunene som har valgt å ha en slik ordning (blant annet Oslo og Bergen). Den variere mye fra kommune til kommune. I Oslo er den forbeholdt leieboer i kommunale boliger og som får husleien beregnet etter prinsippet om gjengs leie
Konsernbidrag
Boligbygg KF betaler årlig inn et stort konsernbidrag til Oslo kommune. Det betyr at en del av inntekta som Boligbygg får inn gjennom husleie, går inn i kommunekassa og kan brukes til andre kommunale oppgaver. De siste årene har konsernbidraget blitt mindre, men Boligbygg overfører fremdeles flere hundre millioner kroner i året til Oslo kommune, samtidig som at Boligbygg har et stort vedlikeholdsetterslep i milliardklassen. Det er ikke Boligbygg, men bystyrets flertall som har bestemt denne ordningen.
KPI / konsumprisindeks / indeksregulering
Konsumprisindeks (KPI) er et mål på prisutviklingen i samfunnet. Både utleier og leieboer kan kreve at husleien justeres med KPI en gang i året. Det kalles indeksregulering. Indeksregulering må varsles en måned i forveien.
Leieavtale
Leieavtalen er avtalen mellom utleier og leieboer. Denne avtalen sammen med husleieloven er det som bestemmer utleiers og leieboers plikter og rettigheter i leieforholdet. Hvis avtalen er skriftlig, kalles det skriftlige dokumentet leiekontrakt.
NOU
Norges offentlige utredninger (NOU) er en serie statlige rapporter. NOU-rapportene har som formål å presentere og drøfte kunnskapsgrunnlaget og mulige handlingsvalg eller strategier for utvikling og iverksetting av offentlige tiltak for løsning av samfunnsmessige problemer og utfordringer. NOUer utarbeides ofte ved at regjeringen nedsetter et utvalg som presenterer sitt arbeid i form av en NOU. Prosessen kan ofte gå over flere år.
Leieboerforeningen kjemper for at det skal nedsettes et lovutvalg som lager en NOU med forslag til en ny og bedre husleielov
Oslobolig
Oslobolig er et firma som har blitt opprettet av Oslo kommune sammen med flere andre store aktører, som OBOS og Bane Nor. Gjennom Oslobolig skal folk som har gode inntekter, men mangler egenkapital, få hjelp til å kjøpe seg bolig. Oslobolig vil ikke være aktuell for beboere i kommunale boliger.
Statlig bostøtte
Bostøtte er en statlig økonomisk støtteordning for personer og husstander med høye boutgifter og lave inntekter. Det er forholdet mellom inntekter og boutgifter som avgjør hvor mye man eventuelt har krav på i bostøtte. Støtten blir utbetalt hver måned. Statlig bostøtte blir forvaltet av Husbanken. Normalt søker man gjennom kommunen/bydelen man bor i, og i noen tilfelle direkte via Husbanken
Stortingsmelding
Melding til Stortinget (meld. St.) er et dokument som regjeringen sender til Stortinget når den vil presentere saker for Stortinget og få dem drøftet der uten å foreslå vedtak.
Tidsbestemt og tidsubestemt leieavtale
En leieavtale kan enten være tidsbestemt eller tidsubestemt. Tidsbestemte leieavtaler har en sluttdato. I kommunale boliger er sluttdatoen som oftest tre eller fem år etter at avtalen ble inngått. En tidsubestemt leieavtale har ingen sluttdato. Tidligere hadde leieboerne i kommunale boliger tidsubestemte leiekontrakter, også kalt evighetskontrakter. Da kunne leieboerne bo i leiligheten så lenge de ville. Noen leieboere i kommunale boliger har fremdeles gamle tidsubestemte leiekontrakter, men det er færre og færre igjen av disse. Leieboerforeningen mener at leieboere i kommunale og private leieboliger bør få tidsubestemte leiekontrakter, slik at de selv kan velge hvor lenge de ønsker å bo et sted.
Tredje boligsektor
Tredje boligsektor er et begrep som har oppstått de siste årene. Det skildrer en boligsektor som ligger mellom den kommersielle eie-sektoren og kommunale boliger. Det er uenigheter om hva tredje boligsektor betyr, og Leieboerforeningen mener at dette betyr en sektor som ikke er kommersiell, med rimelige bokostnader. Noen bruker også begrepet ikke-kommersiell boligsektor, eller allmenn boligsektor. Mange europeiske land har en slik boligsektor, med prisreguleringer og langsiktige leiekontrakter. Oslo kommune har vedtatt at det skal etableres en tredje boligsektor gjennom bystyresaken Nye veier til egen bolig.
Velferdsetaten (VEL)
Kommunal etat i Oslo kommunesom tilbyr byomfattende tjenester som til innbyggerne i Oslo, blant annet kommunal bolig, kommunal bostøtte, startlån og andre boligrelaterte ytelser. Mange av tjenestene må man søke om gjennom bydelen man bor i.
Denne artikkelen er sakset fra et hefte som Leieboerforeningens Lokallag for kommunale leieboere i Oslo (LkL) utga i forbindelse med en beboerkonferanse 15.11.22. Vi du se hele heftet laster du det ned her.
