Av Lars Aasen, daglig leder i Leieboerforeningen
(innlegget er publisert i Dagsavisen 01.06.23)
Norge trenger en leiesektor – og vi trenger en mye bedre og mer rettferdig leiesektor. Det er nesten en million leieboere i Norge og antallet øker. Det er mange grunner til at folk leier bolig. Det er liten økonomiske risiko ved å leie, leieboeren har en viss sikkerhet mot kraftige leieøkninger gjennom leieavtalen, det er enkelt å flytte til en annen bolig eller annet geografiske område om det er behov for det.
Høye husleier hindrer sparing
For mange er nok likevel den viktigste årsaken at de ikke har en privatøkonomi som rekker til å kjøpe egen bolig. Den eksplosive prisveksten på eierboliger bidrar til at drømmen om å eie for mange forblir blir en drøm. Å spare opp tilstrekkelig egenkapital som leieboere er nesten umulig med de høye og eksplosive leieprisene vi ser nå.
Det siste året har husleiene i snitt økt med 10,4 prosent. I Oslo er gjennomsnittsleien for en leilighet nå på 16.500 kroner i måneden, i Bergen 13.850, i Trondheim 15.650 og i Stavanger/Sandnes 14.600 ifølge Norsk Eiendom. Alle forventer at leieprisveksten bare vil fortsette i årene som kommer.
Boligeiere subsidieres med 100 mrd i året
Eier du en bolig får du fradrag i inntektene for rentene på boliglånet. Videre er boligeiere begunstiget med flere andre boligskattesubsidier, og skattelovutvalget går gjennom disse punkt for punkt. Den totale subsidiepakka til boligeiere summerer seg til utrolige 105 mrd. i 2022. Det er mer enn det vi kommer til å bruke på samferdsel (85 mrd), forsvaret (69 mrd) og nesten dobbelt så mye som høyere utdanning, forskning og fagskoler (55 mrd).
Leieboere får kroner 0 i skattesubsider. Likevel drøfter ikke Skatteutvalget det faktum at det ofte er leieboerne som helt eller delvis, dekker renteutgifter på utleiers boliglån gjennom den husleien de betaler. Utleieren får altså fradrag for det som leieboeren betaler inn.
Urettferdig og dumt
Det er ekstremt urettferdig at leieboere ikke har noen fradrag. Økonomisk er det også dumt å diskriminere de to disposisjonsformene så voldsomt. Så la oss kort ramse opp noen av de mest åpenbare fordelene ved å gi leieboere fradrag for husleie:
- Skattefradrag for husleie ville gi leieboere en bedre økonomi
- Mange unge og studenter er avhengige av å leie bolig. Skattefradrag for husleie kan hjelpe dem til å balansere studie- og arbeidsøkonomien bedre.
- Skattefradrag for husleie ville bidra til en jevnere fordeling av inntekter, da leieboere ofte har lavere inntekter sammenlignet med boligeiere
- Skattefradrag for husleie vil være et tiltak for å sikre større sosial rettferdighet ved å gi økonomisk støtte til de som er avhengige av å leie bolig og som ofte sliter med å klare seg økonomisk.
- Ved å gi leieboere økonomisk lettelse gjennom skattefradrag, kan det redusere behovet for sosialhjelp eller andre velferdstjenester. Dette kan føre til lavere offentlige utgifter.
- Skattefradrag for husleie vil bidra til å redusere forskjellen mellom boligeiere og leieboere når det gjelder skattefordeler. Dette vil fremme en mer rettferdig og likestilt behandling av forskjellige boformer.
- Skattefradrag for husleie kan bidra til å opprettholde større stabilitet i boligmarkedet. Det vil redusere risikoen for høy gjeldsbelastning i befolkningen som øker faren for boligbobler og gjeldskriser
Samlet sett vil altså skattefradrag for husleie være lønnsomt for Norge ved å styrke den økonomiske situasjonen for leieboere, stimulere økonomisk aktivitet og bidra til en mer stabil og konkurransedyktig boligsektor.
Viktig for leieboerne
En rapport[1] fra Samfunnsøkonomisk analyse estimerte i 2021 at de samlede husleieinntektene i Norge var på 5,1 mrd kroner. Hvis leieboerne hadde fått skattefradrag i alminnelig inntekt for leieutgifter på linje med renteutgifter som boligeiere kan trekke fra, så ville dette kostet staten om lag 1,1 milliarder kroner. Omgjort til dagens pengeverdi kan vi anslå at prislappen eller skattetapet ville vært på om lag 1,3 mrd kroner.
I kroner og øre for en leieboer som betaler 16.500 i måneden ville dette betydd et skattefradrag i inntekten på 43.560 kroner pr år eller 3.600 kroner mer i måneden å rutte med. Det vil utgjøre en stor og viktig forskjell.
[1] Samfunnsøkonomisk analyse (2021): R8-2021 Provenyeffekter av økt skatt på sekundær- og fritidsbolig