En mer rettferdig boligpolitikk
Foto av Stortinget
Leieboerforeningen har avgitt høringsuttalelse til et stortingsforslag om en Rettferdig boligpolitikk som er sendt inn av SV.

Høringsuttalelse - en rettferdig boligpolitikk

En gruppe med SV-representanter har sendt inn et forslag til Stortinget som de kaller Rettferdig boligpolitikk. Her kan du lese mer om forslaget og Leieboerforeningens høringsuttalelse.
Publisert:

Et repesentantforslag som kommer fra en eller flere stortingrepresentanter kalles ofte «Dok 8-forslag». Dokument 8:197 S (2021–2022) om en rettferdig boligpolitikk er signert stortingsrepresentantene Grete Wold, Kari Elisabeth Kaski, Andreas Sjalg Unneland, Kirsti Bergstø, Marian Hussein, Freddy André Øvstegård, Kathy Lie og Mona Fagerås fra SV. Forslagsstillerne skriver:

"Bolig har gått fra å være et velferdsgode til å bli et spekulasjonsobjekt. Nå ser en tydelig konsekvensene av å ha overlatt all styring av boligsektoren til markedet. Boligmarkedet øker de økonomiske forskjellene i samfunnet og har bidratt til en gjeldsgrad som er en trussel mot den finansielle stabiliteten og for økono­mien til mange mennesker.  ..."

Representantene legger frem følgende forslag for Stortinget:

    1. Stortinget ber regjeringen innføre en nasjonal boligplan som skal ivareta boligbehovet i hele lan­det.
    2. ­­­Stortinget ber regjeringen styrke Husbanken som et ledd i å sikre folks boligbehov, gjennom å utvide lånerammen og gi startlån til personer med beta­lingsevne, men uten egenkapital.
    3. ­­­Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å bygge opp et offentlig tomte- og utbyggingsselskap for å sikre jevn utbygging i tråd med den nasjonale boligpla­nen.
    4. ­­­Stortinget ber regjeringen drive fram boligutbyg­ging med en sosial profil, både i statlig og kommu­nal regi.
    5. ­­­Stortinget ber regjeringen utrede og foreslå en modell for en tredje ikke-kommersiell boligsektor, herunder forslag til nødvendige lovendringer for å kunne sikre at en betydelig andel nye boliger er ikke-kommersielle.
    6. ­­­Stortinget ber regjeringen fremme forslag til end­ringer i husleieloven som sikrer at utleiemarkedet reguleres strammere og leietakeres rettigheter styr­kes.
    7. ­­­Stortinget ber regjeringen fastsette et mål om 30 pst. nasjonal dekningsgrad for studentboliger.

Leieboerforeningens høringsuttalelse

Foreningens har sendt over en høringsuttalelse til Dok8 forslaget 5. mai og skriver:

"Leieboerforeningen takker Sosialistisk Venstreparti for et viktig og godt forslag om en rettferdig boligpolitikk. Foreningen deler mye av SVs problembeskrivelse, og mener det er viktig å ansvarligjøre de av våre folkevalgte som har gått til valg på endringer i boligpolitikken. Leieboerforeningen har ennå ikke sett noen vesentlige tiltak fra den sittende regjeringen, og etterlyser handling.

I dag leier 1 million nordmenn sin bolig. Det utgjør 25 % av alle norske husholdninger. Antall leieboere har steget med 90.000 de siste fem årene, og andelen vanskeligstilte på boligmarkedet har også steget. Det er heller ingen grunn til optimisme når vi vet at vi må manøvrere oss gjennom flere kriser i årene som kommer. De som har minst, vil merke de høye prisene mest. Og det er leieboerne som har de høyeste boutgiftene.

Den norske boligpolitikken siden andre verdens krig har stort sett vært den samme : at alle skal bo trygt og godt. Nå har vi også en nasjonal boligsosial handlingsplan – Alle trenger et trygt hjem – som har hentet sitt navn fra den norske boligpolitikkens fremste mantra.

Men alle bor ikke trygt og godt i Norge. Felles for leieboerne er at deres boforhold er regulerte av en utdatert husleielov som setter utleierens behov høyere enn leieboerens. Det er også store kunnskapshull i boligpolitikken, og vi trenger en ny analyse av de ulike boligmarkedene vi har her i landet, og hvordan framtidens hjem vil se ut for ulike grupper som eldre, vanskeligstilte i kommunale boliger, bostedsløse, unge voksne som ikke kommer seg inn på boligmarkedet og mange flere. I representantforslaget nevnes kommunale boliger og studentboliger som eksempler på ikke-kommersielle boliger. Det stemmer ikke med Leieboerforeningens kjennskap til disse sektorene. Den kommunale boligsektoren i Norge er i stor grad regulert gjennom markedsprinsipper. Oslo kommune, som burde være en foregangskommune med tanke på at kommunen har flest antall vanskeligstilte i landet, har en kommunal boligsektor som låser beboerne fast i dyp fattigdom. Og eksempler fra blant annet aksjonistgruppa Reduser Husleia viser at SIO bolig ikke opererer som en sosial utleier.

Vi vil med dette kommentere noen av punktene fra SVs representantforslag.

Forslag 1 om nasjonal boligplan:

Leieboerforeningen stiller seg bak SVs forslag om en nasjonal boligplan, og vi mener at det aller først er behov for en grundig kunnskapssamling og problembeskrivelse av dagens boligpolitikk. Foreningen har flere ganger tatt til orde for en ny offentlig utredning om boligpolitikken. En slik utredning vil gi et bredere kunnskapsgrunnlag enn den varslede stortingsmeldingen (jfr. Hurdalsplattformen). Uansett om vi får en stortingsmelding eller en NOU, må leiepolitikken generelt, og politikk rettet mot vanskeligstilte leieboere spesielt, få en sentral plass i en slik utredning.

Forslag 4 om sosial profil på boligbyggingen:

I den nasjonale boligsosiale strategien Alle trenger et trygt hjem, er sosial bærekraft i boligpolitikken et av fire hovedmål.  Tiltak og metodikker som områdesatsninger og flere boliger for eldre nevnes i strategien, men for å oppnå reell sosial bærekraft som gir like muligheter for trygghet og samfunnsdeltakelse for alle grupper, trenger vi et løft for leiesektoren. Ensidig fokus på å styrke eierlinja vil aldri være godt nok for å nå målet om en sosialt bærekraftig boligpolitikk. En slik boligpolitikk må kunne knyttes opp mot FNs bærekraftsmål og FN sin definisjon på en adekvat bolig, som blant annet sier at en adekvat bolig skal ha et overkommelig prisnivå, at leieboere skal ha et godt vern gjennom lovgivningen, og at boligen skal ligge i overkommelig avstand til arbeidsplassen.

Områdeløftene har også en klar begrensning, gitt de strukturelle utfordringene som ligger i dagens husleielov og eierseksjonslov.

For at boligbyggingen skal bli sosialt bærekraftig trenger vi å kunne kvotere inn gode og trygge leieboliger i nye byggeprosjekter, med kommunale , ideelle og profesjonelle utleiere.  Leieboerforeningen vil understreke at det ikke finnes en lovgivning som sikrer sosial profil på kommunale boliger. Mange norske kommuner slik som Oslo opererer med en streng behovsprøving, kortsiktige leiekontrakter og husleienivå etter markedsprinsipper i sine boliger.

Forslag 5 om tredje boligsektor:

Leieboerforeningen har lenge jobbet for en ikke-kommersiell leiesektor, en såkalt tredje boligsektor. I Oslo har vi sett hvordan begrepet etter hvert har blitt utvannet og nærmest ugjenkjennelig, og Oslo kommune har nå opprettet et kjøpsselskap som skal bidra til at flere kommer seg inn på boligmarkedet som en del av sin tredje boligsektor-satsning. Store aktører som OBOS bruker også begrepet tredje boligsektor. En reell tredje boligsektor er ikke-kommersiell og bør først og fremst bygges opp som en leiesektor, siden det er leiesektoren som har de største utfordringene innenfor dagens boligpolitikk. Leieboerforeningen har god kjennskap til den danske Almenboligmodellen, som sikrer botrygghet i form av langsiktige leiekontrakter, rimelige husleier og et sterkt og velfungerende beboerdemokrati som muliggjør samfunnsdeltakelse på lokalt nivå for beboerne. Et annet bærende element i den almenne boligsektoren i Danmark er at tildelingskriteriene er vide. Dette sikrer et bærekraftig og sammensatt bomiljø og står i sterk kontrast til de fleste norske kommuner, som kun leier ut kommunale boliger etter en streng behovsprøving.

Leieboerforeningen gjennomførte nylig en medlemsundersøkelse der vi spurte våre medlemmer om de kjente til begrepene tredje boligsektor og ikke-kommersiell boligsektor. Et fåtall svarte ja. Vi spurte deretter om respondentene ønsker å bo i en ikke-kommersiell boligsektor med rimelig husleie, beboerdemokrati og langsiktige kontrakter. Et stort flertall svarte ja. Svarene overrasket ikke, og de sier noe om at fortellingen om den eide boligen som det eneste saliggjørende kan nyanseres og at det er behov for flere alternativer.

Forslag 6 om endringer i Husleieloven:

Leieboerforeningen har sammen med Forbrukerrådet stilt krav om en ny husleielov. Dagens husleielov er utdatert, med et helt annet utfordringsbilde enn dagens. Husleieloven favoriserer utleiere og gir svakt vern til leieboere. I den nasjonale boligsosiale strategien Alle trenger et trygt hjem er hovedmål 2 at leie skal være et trygt alternativ. For å oppnå dette trenger vi en sterkere lovgivning som primært styrker den svake partens stilling - altså leieboerne. I likhet med Forbrukerrådet mener Leieboerforeningen at det må nedsettes et lovutvalg som analyserer dagens leiemarked og samtidig ser på hvilke muligheter som ligger i en ny husleielov. En ny lov kan for eksempel også regulere kommunale boliger gjennom en underliggende forskrift, slik Leieboerforeningen har foreslått i vår rapport om det norske leiemarkedet (2019), skrevet på oppdrag fra Kommunal - og distriktsdepartementet. En slik lov vil også kunne ta inn reguleringer om en ikke-kommersiell boligsektor. Andre elementer som vil være helt sentrale for å oppnå målet om at leie skal være et trygt alternativ, er langsiktige leiekontrakter, systemer for prisfastsettelse som gjør at leieboere får en overkommelig husleie, og retten til å medvirke i boforholdet, jfr. Leieboerforeningens rapport Leigebuarmedverknad (2022), også skrevet på oppdrag fra KDD.

Regjeringen Solberg bestemte at ordningen med husleietvistutvalg skulle gjøres nasjonal, i forbindelse med den boligsosiale strategien. Det er Leieboerforeningen glade for, og dette har vært et mål for foreningen lenge. Likevel vil vi være tydelige på at slike tiltak har begrenset effekt, all den tid styrkeforholdet mellom leieboer og utleier er som det er. Mange leieboere frykter å fremme sin sak for husleietvistutvalget, fordi de er redde for at utleier velger å ikke fornye leiekontrakten. For at leie skal være et trygt alternativ er det essensielt å innføre langsiktige leiekontrakter og gjøre noe med dagens husleienivå. Vi trenger en ny husleielov som utjavner styrkeforholdet mellom leieboere og utleiere, og det må nedsettes et bredt lovutvalg der også leieboernes stemmer er representerte.

Forslag 7 om 30 % dekningsgrad på studentboliger

Bosetting av studenter bidrar til at presset på leiemarkedet i byene øker. Leieboerforeningen stiller seg bak forslaget om å øke dekningsgraden på studentboliger, og mener at dette vil gagne vanskeligstilte leieboere ved at leieboliger frigjøres for andre grupper.

Til slutt vil vi påpeke at det er et behov for tilsyn og kvalitetskontroll av leieboliger. Leieboerforeningen har nylig utarbeidet konseptforslaget Boligmerket, som er en modell for å kvalitetskontrollere utleieboliger, i fellesskap med andre aktører, og med støtte fra Husbanken. Et utleie-tilsyn i alle kommuner med en vesentlig andel leieboliger er også et tiltak som vil kunne øke boligkvaliteten for leieboere."

Forslagene fra SV skal behandles av Stortinget 8. juni 2022

Les mer:

Dokument 8:197 S (2021–2022)