Leieboerforeningen har over mange år hatt stor vekst i medlemstallet, og nesten alle nye medlemmer har et akutt behov for juridisk hjelp. Presset på den juridiske rådgivningstjenesten har i perioder vært ekstremt høy.
Samtidig opplever våre saksbehandlere stadig oftere at både leieboere og utleiere har fått råd fra KI-chatboter før de tar kontakt med oss – og nesten alltid har de fått feil eller ufullstendig råd. Det skaper ekstra arbeid for våre saksbehandlere fordi vi må rydde opp i misforståelser før den egentlige saken kan behandles.
Dette var også bakteppet da foreningen fikk støtte fra departementet til å undersøke om en egenutviklet KI-løsning kunne gi leieboere rask og korrekt veiledning – og dermed avlaste vår egen rådgivningstjeneste.
Et avgrenset og forsiktig forsøk
Sammen med et eksternt datafirma satte Leieboerforeningen opp en test-pilot. Målet var å teste ut en KI-agent innenfor tre-fire ulike rettsområder innen husleieretten. Vi starta opp husleieøkning etter konsumprisindeksen (husleieloven § 4-2). Bestemmelsen er juridisk sett forholdsvis oversiktlig og klar, og krever lite skjønn.
Husleielovens § 4-2. Indeksregulering
Hver av partene kan kreve leien endret uten oppsigelse av leieforholdet med følgende begrensninger:
- endringen må ikke tilsvare mer enn endringen i konsumprisindeksen i tiden etter siste leiefastsetting,
- endringen kan tidligst settes i verk ett år etter at siste leiefastsetting ble satt i verk, og
- den annen part må gis skriftlig varsel med minst én måneds frist før endringen kan settes i verk.
Kilde: Lovdata.no
Agenten som skulle svare på spørsmål, fikk bare tilgang til et nøye utvalgt sett med kilder: selve lovteksten, forarbeider, avgjørelser fra Husleietvistutvalget og eget materiale utarbeidet av foreningens egne advokater. Med dette avgrensede og kvalitetssikret kildegrunnlaget mente vi agenten hadde et solid utgangspunkt for å svare pålitelig. KI-agenten fikk også en tydelig instruks om hvordan den skulle behandle spørsmål og svar, blant annet ikke gi råd hvis den ikke var sikker, ikke være empatisk og ikke hallusinere osv.
Det som ikke fungerte
Gjennom prosjektperioden testet Leieboerforeningen løsningen med spørsmål som ligner det våre medlemmer spør om. Basert på svarene vi justerte vi agenten, kildene ble bearbeidet, instruksen ble endret. Vi prøvde også ulike språkmodeller. Kvaliteten bedret seg noe mens vi jobba, men det grunnleggende problemene lot seg ikke løse:
Agenten klarte ikke å stille de riktige oppfølgingsspørsmålene for å avklare hva saken faktisk dreide seg om. For en god juridisk rådgiver er dette helt sentralt - å få frem riktig fakta før man vurdere og konkluderer.
I tillegg presenterte agenten ofte feilaktig innhold fra virkelige avgjørelser fra Husleietvistutvalget. Dette ble korrigert dersom vi stilte svært presise oppfølgingsspørsmål – noe de færreste uten kjennskap til jussen har forutsetning for å gjøre. Agenten slet også med å holde styr på grensene mellom de de ulike regelsettene som den skulle håndtere, og ga ofte svar som virket balanserte og forsiktige, men som i realiteten var lite eller ingen hjelp– og noen ganger direkte misvisende.
Før sommeren, etter mange runder med justeringer og testing, fikk vi fremdeles ikke KI-agenten til å gi rådgivning på dette en området på en tilfredsstillende måte. Vi valgte derfor å avslutte det videre arbeidet.
Konklusjonen
– Vi gikk inn i dette med en nullvisjon for feil rådgivning, og dette klarte ikke KI-agenten å innfri. Da var det aldri noe alternativ å lansere løsningen, selv om vi så noen forbedringer underveis med justeringer og korrigering. Det er mulig at teknologien vil modnes over tid, men pr i dag må advare leieboere mot å benytte KI til husleiejuridisk rådgivning. Risikoen for feil er stor, og det kan også få alvorlige konsekvenser, sier advokat Yngve Gran Andersen.
Utfordringene handler ikke primært om tilgang til riktige kilder. Selv med et avgrenset og kvalitetssikret kildegrunnlag klarer ikke KI-en å håndtere det som faktisk kjennetegner juridisk rådgivning: å forstå de konkrete forholdene i en sak, stille de rette spørsmålene, og resonnere konsekvent frem til et korrekt svar. Feil rådgivning i husleiesaker kan dessuten få reelle konsekvenser for leieboere – i ytterste konsekvens tap av bolig – noe som gjør at kravet til pålitelighet må være langt strengere enn på mange andre områder.
Nyttig lærdom likevel
Selv om piloten vår ikke endte med en løsning som kan tas i bruk, sitter Leieboerforeningen igjen med kunnskap om både mulighetene og begrensningene ved dagens KI-teknologi på et juridisk fagområde. Erfaringene fra testingen kan bli nyttige dersom foreningen – eller andre – skal vurdere lignende prosjekter senere. Det er ikke usannsynlig at KI en gang i framtida vil kunne fungere til juridisk rådgivning, men pr i dag er dette ikke en erstatning for kompetansen hos en juridisk rådgiver.
Leieboerforeningens rådgivning til medlemmene vil derfor fortsette slik den alltid har gjort i snart 100 år: Gjennom foreningens egne, kvalifiserte rådgivere og advokater.