Bilde av eske utformet som bolig med grønn sløyfe
Bolig er en grunnleggende rettighet i vårt velferdssamfunn, og uavhengig av om man leier eller eier. Dagens husleielov gir ikke leieboere det nødvendige rettsvernet de har krav på. Derfor krever Leieboerforeningen at det settes ned et lovutvalg som fremmer en helt ny husleielov.

Behov for ny husleielov

Vi trenger en ny og mer forbrukerretta husleielov. Det er Leieboerforeningens hovedkrav til den nye regjeringen som skal tiltre etter valget i høst.
Publisert:

Husleieloven gir de formelle rammene for all utleie av bolig. Loven er utformet i en tid hvor boligpolitikken gikk ut på at alle skulle eie sin egen bolig. Å leie bolig ble ansett som en midlertidig boform – hovedsakelig for unge mennesker under utdanning og for andre midlertidig ute av stand til å eie egen bolig. Det har derfor ikke vært så viktig å ha de samme kravene til botrygghet, standard og innflytelse som i annen boliglovgivning. Siden det er så mange private husholdninger som driver med utleie på si har myndighetene lenge vært skeptiske til å gi bedre rettigheter til leieboere på bekostning av utleierne. Frykten er at utleierne ville slutte leie ut om leieboerne for for mye å si. Utleiernes rettsvern står derfor sterkt i loven. Koblet sammen med kreative lovtolkninger og høye leienivåer har derfor det å leie ut bolig for mange blitt en svært lukrativ forretning.

Leiesektoren er viktig

Vi har etter hvert fått et mer nyansert syn på leiesektoren. Leiesektoren spiller en viktig rolle i det totale boligmarkedet, og leiesektoren kan ikke og skal ikke sees på som noe midlertidig og annenrangs. Bolig er en grunnleggende rett i vårt velferdssamfunn, og en trygg og god bolig er nødvendig for alle innbyggere uavhengig av om man leier eller eier. De siste 20 årene har leiesektoren økt i omfang og det er slett ikke bare unge mennesker som leier bolig. De høye boligprisene gjør at selv husholdninger med normale inntekter ikke kan kjøpe egen bolig, og det er et økende antall langtidsleiere. Staten har begynt å finansiere nye utleieboliger gjennom Husbanken, og det er økende interesse blant selskaper til å drive boligutleie som næring. Skal leiesektoren bli mer robust og fremstå som et bedre alternativ for flere, må også botryggheten økes og sikres.

Dagens husleielov er fra 1999 og altså ikke så veldig gammel. Men utformingen av dagens lov startet allerede i 1993 ved at det ble satt ned en lovkommisjon (NOU 1993:4). Mye har skjedd i de 30 årene som har gått siden lovarbeidet startet opp, og nå trenger loven en full gjennomgang for å komme i samsvar med dagens situasjon.

Under radaren

Regjeringen Solberg har så langt vært negative til en revisjon av hele loven. Kommunalminister Nikolai Astrup har ved flere anledninger sagt at de er klare for å se på enkelte av lovbestemmelser, men at husleieloven som helhet står seg bra.

Leieboerforeningen opplever likevel at døra står litt på gløtt, og at regjeringen argumenterer på en måte som ikke utelukker en full gjennomgang.

Regjeringen skal også ha ros for at den har løftet opp noen av utfordringene på leiesektoren og vist vilje til å gjøre noe med de. Beslutningen om å gjøre Husleietvistutvalget nasjonalt og den nylige inngåtte samarbeidsavtalen med Leieboerforeningen er to av flere eksempler som viser en økende erkjennelse om at leiesektoren altfor lenge har gått under myndighetenes radar.

Forbrukerrådet og Leieboerforeningen har vært tydelige på at hele husleieloven må gjennomgås på nytt. Begge organisasjonen behandler årlig en lang rekke tvister i leieforhold, og det er mange områder hvor dagens husleielov ikke gir et godt nok rettsvern. Det er ikke nok å flikke litt på to-tre bestemmelser og tro at leiesektoren skal bli mer moderne og forbrukervennlig. Husleieloven er utformet i en tid hvor leie av bolig bare var et steg på veien mot å eie. Når stadig flere bor lenger til leie, må vi ha som mål at leieboere skal ha den samme grunnleggende botryggheten som de som eier boliger.

Flikking eller revidering

Debatten om husleieloven har gått varm gjennom sommeren etter at Forbrukerrådet la fram rapporten Å leie bolig. Leieboerforeningen har hatt en god dialog med Forbrukerrådet i denne saken og vi er helt samstemte om behovet for å nedsette et nytt lovutvalg. Leieboerforeningen har også gjennom flere runder forsøkt å kartlegge partienes standpunkter til en total revisjon vs. flikking på enkelte bestemmelser – blant annet gjennom de valgpolitiske debattene vi gjennomførte tidligere i sommer. De rød-grønne partiene støtter alle opp under en full lovrevisjon, mens de borgerlige regjeringspartiene og Fremskrittspartiet er i mot eller de har ikke flagget tydelig hva de mener.